Møtet 27. februar 2013

Author:
Tekst: Erik (H. Jørol) - Foto: Tor Petter (Gulbrandsen)
Published on:
27.02.2013
Abstract:

Besøk i Høyesterett - Kristin Normann, Høyesterettsdommer

Content:

Velkomst

  • Høyesterettsdommer Kristin Normann ønsket de fremmøtte Oslo Vest RK medlemmer og gjester hjertlig velkomne til Høyesteretts ærverdige bygning og førte oss til den Store Møtesalen.

Fremmøte - 24 medlemmer og 5 gjester

Eksternt møte - Besøk i Høyesterett - Kristin Normann, Høyesterettsdommer

OVRK ble tatt i mot i Høyesteretts store møterom

Mens medlemmene ble servert rundstykker og drikkevarer fortalte høyesterettsdommer Kristin Normann og assisterende direktør Kjersti Buun Nygaard om Høyesteretts arbeid og bygningens historie.

Høyesteretts Kristin Normann og assisterende direktør Kjersti Buun Nygaard (sittende til venstre på bilde)

Høyesteretts arbeid (Kristin Normann)

  • Høyesterett ble opprettet i Grunnloven i 1814, tidligere hadde vi felles rettssystem med Danmark
  • Opprinnelig hadde Høyesterett 7 dommere, nå har retten 20 dommere (inkludert høyesterettsjustitiarius Tore Schei) hvorav 13 er menn og 7 er kvinner.
  • Første kvinnelig høyesterettsdommer var Lilly Bølviken som ble utnevnt i 1968
  • Høyesterett består i dag av to avdelinger og et ankeutvalg. Dommerne roterer mellom avdelingene og Ankeutvalget
  • Ingen sak kommer opp for Høyesterett uten å være godkjent av Ankeutvalget, og Domstolsadministrasjonen fordeler sakene mellom avdelingene
  • Høyesterett settes vanligvis med 5 medlemmer, i saker av "særlig viktighet" settes retten som storkammer med 11 dommere,
    • Sakene som føres for storkammer gjelder ofte internasjonale konvensjoner betydning for norsk rett. Saken om strukturerte spareprodukter (Røeggen-saken) ble ført for storkammer, dom er pr i dag ikke avsagt
  • I "helt særlige tilfeller" møter retten i plenum med alle dommere (bortsett fra de som måtte være inhabile i den enkelte sak), det skjer nå vanligvis to ganger i året.
  • Når en sak settes i plenum er det gjerne fordi det kan bli tale om å sette en lovbestemmelse til side fordi den strider mot Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonale konvensjoner
    • Den siste saken som ble ført i Plenum var om utlendingsnemndas vedtak om asyl/vern mot retur skal vurderes ut fra situasjonen på domstidspunktet eller ut fra situasjonen på vedtakstidspunktet, den såkalte asylbarnsaken
  • I dag har Høyesterett foruten dommerne ca. 40 ansatte deriblant 15 juridiske utredere som forbereder saken før behandling i Høyesterett

Høyesteretts bygning

  • I begynnelsen hadde ikke Høyesterett en egen bygning, men møttes flere forskjellige steder i byen. Den delte en tid møtested med Lagtinget, det hadde heller ikke egen bygning før Stortingsbygningen var ferdig i 1866, men det gikk greit for på den tiden møttes Stortinget bare hvert tredje år. Møter ble blant annet holdt i Christiania katedralskoles bibliotek
  • I 1898 besluttet Stortinget å kjøpe tomt til oppføring av en bygning for blant annet Høyesterett i et område av Oslo hvor det etter planen skulle oppføres flere statlige bygninger
  • Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, Arkitekt Hans Jacob Sparre sendte sitt forslag med båt fra Bergen og det kom ikke frem til Oslo for fristen var utløpt, men juryen valgte likevel hans forslag. Bygningen stå ferdig i 1903. Den er utført i kraftig nyrenessansestil med preg av jugendstil i interiøret. Sparre tegnet også interiøret av bygningen inkludert mye av møblene og lysekronene. Den fikk etter hvert på folkemunne navnet "Justisbygningen"
  • Det ble etter hvert for liten plass spesielt var det mangel på kontorer. Før annen verdenskrig bodde dommerne stort sett på Uranienborg og Frogner og de hadde hjemmekontor; rettsbetjentene gikk runder to ganger om dagen med dokumenter. I 1960 fikk dommerne egne kontorer, men ikke i denne bygningen.
  • I 1992 fikk Statsbygg i oppdrag å restaurere bygningen og føre den i størst mulig grad tilbake til det opprinnelige. Oslo tingrett og Eidsivating lagmannsrett, som også holdt til i bygningen, flyttet i 1994 til Oslo tinghus som da var blitt ferdig
  • I 1996 var bygning ferdig restaurert, og Høyesterett, dommere og administrasjon var for første gang samlet i sitt eget hus. Mye av dekoren hadde blitt borte og det var en utfordring å føre bygning tilbake til sin opprinnelige form samtidig som en skulle sørge for et hensiktmessing bygg for Høyesterett. Bygning fikk nå navnet Høyesteretts hus.

2. avdelings rettsal
Dette er den største rettsalen og brukes derfor også til saker som føres i storkammer eller i plenum.
I forgrunnen assisterende direktør Kjersti Buun Nygaard i samtale med Sigurd (Olsvold)

Tekst over døren ut fra 2. avdelings rettsal

1. avdelings rettsal
På veggene henger bilder av alle som har vært høyesterettsjustitiarius opp gjennom tidene

 

1. avdelings rettsal
Bildet i bakgrunnen er Ljarbrufossen av I. C. Dahl. Dette er et av de få bildene i bygningen som tilhører Høyesterett, de fleste andre er utlånt fra Nasjonalgalleriet

Avslutning

  • Etter omvisningen takket Anne Torsvik på alles vegne for at vi fikk lov til å besøke Høyesterett og at vi var blitt tatt så godt imot. Alle deltakerne var enige om at det hadde vært et interessant og lærerikt besøk.
##################################################### #####################################################