Møtet 8. januar 2014

Author:
Margrethe (Lied)
Published on:
08.01.2014
Abstract:

"Historien rundt 1814" - Forfatter Karsten Alnæs

Content:

President Eivald (M.Q. Røren) ønsket alle et godt nytt år og velkommen til et nytt Rotary-semester. Årets første klubbmøte samlet et gledelig stort fremmøte, hele 51 personer.

Gjester

  • Kristine Heimdal
  • Ingrid Rasch Liland
  • Elisabeth Bennet
  • Inger Støtvik - Skøyen Inner Wheel
  • Torleif Hauge - Norstrand RK
  • Terje Johannessen - Røa RK
  • Karsten Alnæs - Fordragsholder

Merkedager

  • Pål (Vincent Pedersen)
  • Bjørn (Hagen)
  • Sjur (Borgen)

Lystennerinnlegg - "Om Kirsten Solberg og Rotary.." - Knut (Søraas)

Klubbsaker v/Presidenten

  • Jeg har gleden av å bekjentgjøre gjeninntredelse av Magnar Enebakk i våre rekker. Hjertelig velkommen!
    • Medlem av Nordeberg RK fra 1986 til 1999
    • Medlem av Skøyen RK fra 2000 til 2005
  • Den andre termin av årskontingenten forfaller i januar. Jeg anmoder om at den betales uten at purring er nødvendig. Vår kasserer har mer enn nok å gjøre allikevel.
  • Vi har styremøte iaften. På agendaen står
    • Kommunikasjonskomiteens arbeid,
    • vårt prosjekt med Klimapanelets leder, dr.Pachauri - som vil kreve meget av oss i 2014,
    • en revidert Håndbok,
    • finansiering og planlegging av YF og
    • vårt lokalprosjekt ”Frognerhjemmet”.
  • Region 1 i vårt Distrikt har møte hos oss den 29. januar, kl.15-17. Der deltar ca 12 klubbpresidenter. Fin anledning for profilering av vår klubb.
  • Vi har et flott Vårprogram 2014, hvilket aftenens foredrag er en glimrende introduksjon til. Programmet minner oss også om den mulighet vi bør gripe for å spre ringbølger om Klubbens allsidighet.

Tigris

  • Sjur (Borgen) - takk for oppmerksomheten i forbindelse med min 90-årsdag. Klubben har betydd mye for meg.

Foredrag - "Historien rundt 1814" - Forfatter Karsten Alnæs


  • Svennik introduserte Karsten Alnæs
    • Vår foredragsholder vil være kjent for de fleste. Han kom sist høst med boka 1814 Miraklenes år. Dette var bok nummer 37 i et forfatterskap som startet i 1971 med to lærebøker om journalistikk. Og  som fortsatte med romaner, gjerne med historiske tema, med barnebøker, fagbøker i historie og selvbiografisk fiksjon fra oppveksten på Hønefoss og Kampen her i Oslo.
    • Han har skrevet Historien om Norge i fem bind, der han ofte ser begivenhetene nedenfra med hverdagsliv og vanlige menneskers levekår i sentrum. For disse bøkene fikk han Sverre Steen-prisen for fremrakende formidling av historie. Senere fulgte Historien om Europa i fire bind.
    • Karsten Alnæs har rukket å være lektor på gymnaset og på Norsk Journalisthøgskole,  journalist, kulturredaktør i Dagbladet, spaltist i Dagbladet og Aftenposen, bokanmelder i flere, og i to perioder formann i Den norske forfatterforening. Der forhandlet Alnæs fram en ny normalkontrakt for forfattere med forlagene og en avtale om kompensasjon for kopiering av litterære verker.
  • Refleksjoner over 1814
    • Miraklenes år? Det skjer ikke mirakler i historie, slo Alnæs fast aller først. Men, de som opplevde begivenhetene i 1814 opplevde det slik. Ved årets begynnelse var alle nordmenn danskekongens undersåtter, og de fleste var innstilt på at slik skulle det være. Vi hadde en selvstendig og rakrygget bondestand. Nordmennene ble tatt litt på sengen, og plutselig befant de seg i sitt eget land. Gikk brått fra å være en provins til å bli et selvstendig kongedømme. Grunnloven ble basert på folkesuverenitet, ikke bare maktfordelingsprinsippet. Bakteppet var Napoleonskrigen der Norge havnet på feil side. Norske handelsskip ble stanset av den engelske blokaden. Arbeidsledigheten var på 60 – 70 prosent. Folk sultet i hjel i 1814. Slik ble kjøpmannshusene langs kysten tilhengere av å bryte med Danmark og gå i union med Sverige. Samtidig ønsket Jean Baptiste Bernadotte (Karl Johan) å gi svenskene Norge i erstatning for Finland. Karl Johan hadde en fin nese for hva som rørte seg, og ante at Napoleon gikk mot slutten. Ved Kieltraktaten ble Norge avstått fra Danmark til Sverige.
    • Danske prins Christian Fredrik ville redde Norge fra Sverige, ønsket å utrope seg selv til konge. Slik gikk det ikke. Han ble senere enevoldskonge i Danmark. November-grunnloven var mer demokratisk enn 17. mai-grunnloven. Tiden før 1814 var svært blodig i Skandinavia. Etter 1814 har det ikke vært løsnet et skudd mellom de skandinaviske landene. Bare dette er det grunn til å markere i år.
  • Spørsmål fra Haakon (E. Haraldsrud), John (Bennett), Terje (Johannessen), Thomas (Willoch), Sjur (Borgen), Svennik (Høyer), Eirik (H. Jørol), Anne (Torsvik).

Møtet ble avsluttet med trekning i vinlotteriet.

##################################################### #####################################################