Møtet 15. januar 2014

Author:
Tor Petter (Gulbrandsen)
Published on:
16.01.2014
Abstract:

"Mitt miljøengasjement" - Jens Ulltveit-Moe

Content:

President Eivald (M.Q.Røren) ønsket velkommen til nok et møte med svært stort fremmøte.

Gjester

  • Henrik Røer Hvistendahl
  • Erik Dobloug, Kongsvinger RK

Merkedager

Ingen i dag.

Lystenner

Lystenning måtte gå ut p.g.a. en svikt i kommunikasjonen.

Klubbsaker

1)      Planleggingen av foredraget med dr. Pachauri den 17. november 2014 går nå inn i en ny fase. Vi har sikret 7 sponsorer og er i ferd med å signere og sluttføre avtalene med disse. Nye aktiviteter som markedsføring/salg blir nå viktige. Styret har oppnevnt Knut (Sørås) som prosjektleder, med Per Erik (strømsø) som nestleder. Fra 1. juli, da Knut blir president, vil Per Erik rykke opp som leder.

2)      Young Friends har fått tilsagn om kr. 30.000 fra Tiltaksfondet. Klubben takker for dette. Prosjektet vil nå bli gjennomført videre med en 3-5 års planleggingshorisont, men avhengig av årlige bevilgninger.

3)      Haakon (Haraldsrud Eriksen) snakket om vårt nye lokalprosjekt som er omtalt på websidene: Turkameratene. Vi trenger flere bidragsytere, og disse oppfordres til å kontakte Haakon.

Dagens foredrag

Sigurd (Wisløff) introduserte dagens foredragsholder, Jens Ulltveit-Moe, som snakket om sitt miljøengasjement.

Det foregår en miljørevolusjon i verden, som foreløpig ikke er så tydelig i Norge. Den fossile energialderen nærmer seg slutten. Det er bare 20-40 år igjen av æraen med olje, gass og kull som de viktigste energikildene. Dette skyldes naturens begrensede evne til å oppta CO2. Ulltveit-Moe hadde selv skiftet mening i dette spørsmålet – for 15 år siden trodde han alt maset om klima var venstresidens forsøk på å ødelegge livet hans. Men han ble skremt av rapportene fra IPCC og har satt seg grundig inn i disse. Nå er det 95 % sannsynlig at vi vil få store problemer, og det skyldes menneskelig aktivitet – man ser allerede økningen i ekstremvær. Prognosen er at verdens gjennomsnittlige temperatur kan øke med 2 grader innen 2050, og med 4-6 grader innen 2100. Men ca halvparten av befolkningen tror ikke på dette. Faktum er at atmosfæren har en grense på 3000 gigatonn CO2. Av dette er allerede 2000 gigatonn sluppet ut. Vi har bare 1000 gigatonn å gå på, og det slippes årlig ut 40 gigatonn. Problemet er at dette forblir i atmosfæren i hundrevis av år.

Den gode nyheten er at næringslivet gjør en god jobb med å utvikle fornybar og bærekraftig energi til raskt fallende priser. Solenergi begynner å komme ned mot 40 øre/kWh. Det er stor økning i utbyggingen av vindkraft; i Sverige er prisene ned mot 51 øre/kWh. Norsk vannkraft koster ca 20 øre/kWh inn i nettet, mens kullkraft koster 40 øre/kWh urenset. Utbyggingen skjer med eventyrlige vekstrater. I fjor ble det investert mer i fornybar energi enn fossilt på verdensbasis.

Fremover må det forventes at kvotekostnadene vil øke sterkt, og dette er viktig for Norge. Det betyr at våre prosjekter innen olje/gass kan bli prohibitivt dyre, og at installasjonene kan ende opp som «stranded assets». Innen EU har kullkraftverkene en gjenværende teknisk levetid på ca 10 år, og de vil ikke bli fornyet. I India/Kina er anleggene nyere, og kan leve i 20-30 år til. I Tyskland foregår det en revolusjon – «Energiwende» - med svært ambisiøse og tverrpolitiske mål om reduksjon av utslipp.

Kanskje ser vi her en analogi til tobakksindustrien – uansett bør varsellamper lyse for de tradisjonelle energiselskapene. Men dette gir også store muligheter for de som vil satse – en større omstilling har verden knapt sett maken til. Ulltveit-Moe innrømmet at hans egne investeringer hittil hadde vært med blandet hell. Han er blant annet engasjert i en sukkerrørplantasje i Brasil, der man utvinner etanol. Dette er bærekraftig, noe som ikke er tilfelle med all etanolproduksjon, men produktet har begrenset potensiale med hensyn til volum. Solenergi er en meget løfterik business.

For Norge betyr dette at det er NÅ vi er i gullalderen. Vi må bygge ut og bruke de ressursene vi har i Nordsjøen – noe annet ville være galskap. Men Barentsregionen hadde Ulltveit-Moe mindre tro på.

Vår vannkraft produserer i dag ca 130 TWh, og potensialet er kanskje 30-50 TWh mer. Vi har stort potensiale for vindkraft; i vest og også i nord. Offshore vindkraft er trolig for dyrt. Også bioenergi basert på pellets kan være bra; men det gir ikke superprofitt slik som olje.

Det er ikke lett å få tilstrekkelig mange, verken politikere eller opinionen, til å endre oppfatning og gjøre det som er nødvendig. Dessverre må det ofte kriser til før man innser alvoret.

Det ble stilt og besvart mange spørsmål.

 

Vinlotteri og god tur hjem.

##################################################### #####################################################