Møtet 11. mars 2015

Author:
Agnes Beathe (Steen Fosse)
Published on:
11.03.2015
Abstract:

"Krise for demokratiet som styreform?" - Professor Øyvind Østerud

Content:

Gjester: Terje Johansen, Røa Rotary Klubb

3. minutter Thomas (Willoch).
Jøder og Muslimer og ringen rundt synagogen. Tenner lys for toleranse og menneskerett

Klubbsaker:
Styret møtte 4.3. 2015 etter ordinært møte. Diskuterte endring i styret sammensetning grunnet Per Eriks (Strømsø) sykdomsfravær. Neste års innkommende president Anne (Heimdal) trer inn i Per Eriks sted inntil videre. I tråd med artikkel 2.pkt 2. Anne har sagt ja til dette.  Anerkjent ved akklamasjon. Anne tar Per Eriks plass om Per Erik ikke blir frisk. Kasserer, regnskapsfører og sittende president vil bli sittende. Trenger da ny innkommende president. Dette har styret ikke tatt stilling til og vil evt. Komme tilbake til.

YF-komitéen fremmet forslag om ekstrabevilling på NOK 82 000. Dette begrunnes med manglende støtte fra andre klubber og redusert støtte fra distriktet. Påregner nedgang hvis ikke det kommer penger. NOK 74 000 avsatt på årsmøtet. Dette er samme beløp som tidligere. Totalt er NOK 160 000 tilgjengelig med overheng fra klubben inkl. støtte fra distriktet. Dvs. penger til 4 stipend fra Rotary. Forespørselen ble ikke tatt til følge. Avgjørelsen ble vedtatt lagt frem fra styret til medlemmene. Dette ansees nå som gjennomført.

PETS lørdag 21. mars. Anne (Heimdal) påtroppende og Knut (Søraas) avtroppende president møter

Vårens vakreste eventyr. Invitasjon fra Nordstrand Rotary. Konsert ved de fremste talentene innen klassisk musikk. Billetter ved inngang eller mail. Se invitasjon som er lagt ut. Overskuddet går fra polio.

Medlemsverving, be med noen i klubben.

Eivald (Røren) har en hilsen fra Eivind Bordewick. Er sengeliggende. Eivald var der i dag. Hilsen formidles med vemod.

Foredragsholder:
Hildegunn (Bomnes) introduserte Øivind Østerud. Foredragsholder ledet i 1998-2003 maktutredningen. Denne dekket mange sider ved demokratiets utforming og tar for seg mange kriser. Finanskrise 1998-2000, Eurokrisen med Hellas. Men ikke bare finanskrise, men også en demokratiskrise i Frankrike, Hellas, Spania etc. Gir Norge fra seg mye makt via EØS til internasjonale organer?

Foredragstema: Krise for demokrati som styreform.
Demokrati styreform basert på frie hemmelig valg, basert på valgmulighet, som så gir kandidater som bestemmer mange viktige ting. Palementarisk styringskjede. Palementarisk demokrati. Valg, storting og regjering basert på stortingets flertall eller med støtte fra dette.

Presidentstyre, to valg på lovgivende makt kongressen, og president og regjerning på den andre siden. Høyesterett oppnevnes av kongressen.

England; 2 partisystem. Valg i valgkretser. Det partiet som først når flertall.

Deltakelse nedenfor, fri valg, valgene avgjør sammensetning av beslutningsorganene. Beslutningsorganene må ha påvirkningsmulighet.

Ulike typer krise.

  • Autoritære tilbakeslag.
  • Velgerne møter allment beslutningsorganer, styringsorganer med mistillit. Passivitet og tilbaketrekning.
  • Redusert styringsevne for de styrende/beslutningsorganene. Makttap
  • Blanding av formene.

Ett eller annet sted er det alltid demokratier i krise. Mellomkrigstiden kriser mange steder. Innføring av autoritære styreformer. Hitler i Tyskland, Italia etc. mange land i Europa

Etter 2 verdenskrig, noen Europeiske land rett etter krigen.

Krist for demokrati for USA og Vest Europa på 1970. Krav til utdeling fra det offentlige var mye større enn det offentlige kunne tilfredsstille. Overbelastning av offentlige budsjetter. Klarte ikke å innfri. Radikal omstilling av offentlig sektor. Norge var ikke så hardt rammet pga. oljen, men også her ble radikale omstillinger av staten gjennomført.

I kjølevannet av UAS i 2007, Europa 2008 og 2009, og Eurokrisen som følge av dette

Alle kjennetegnes av økonomiske tilbakeslag. Omfattende arbeidsløshet, krympende velferdsgoder. Bedre med sterk mann (eller kvinne). Noen som kan ordne opp.

Akutt krise nå i sør Europeiske land pga. Eurokrise. Fordi Euro ble innført i land som ikke burde vært med. Egent for stabile voksende økonomier. Ikke land med store offentlige utgifter, lav økonomisk vekst, ujevnhet mellom folkegrupper, store strukturelle forskjeller i offentlige sektor og næringsliv.

Ble tvangstrøye for land med problemer under Finanskrisen. Kunne ikke svare på økonomisk tilbakeslag gjennom devaluering, eller regulerer rentenivå uavhengig av land som ønsket lav rente.

Lite spillerom for styrende organer (regjeringer). Stimulert store låneopptak grunnet lave renter. Voksende gjeldsbyrde, og etterfølgende krav om tilbakebetaling. Økende arbeidsløshet, høyere enn for 4-5 år tilbake. Finanskrisen på vei tilbake, men arbeidsløsheten gjør at man har en sosialkrise.

Todeling av Europa. Deling av Nord og Sør. Demokratiproblemer i Sør Europa. Politikerne er underlag rammebetingelser som ikke gir styringsmuligheter.

Maktforskyvning innad i EU, med Tyskland som sterk maktfaktor. Tyskland prøver å dempe dette med å være tilbakeholden i forsvarspolitikken/militær. Dempe uro over tysk stilling.

Fellespolitikk rammer ulikt. Eurosamarbeidet går for langt. Kunne kompensert for dette ved å innføre en økonomisk fordelings struktur; Fiskal region. subsidier, støtte mm. Dette er det ingen politisk vilje/støtte for dette, ønsker ikke sentral skattlegging.

EØS avtalen – gjelder ikke landbrukspolitikken, store deler av distriktspolitikken mm. Men underlagt store deler. Medlemsland er umiddelbart underlagt EU-lovverk. Uenighet kan fremmes EU-domsstolen, men når de har tatt avgjørelse gjelder lovverk. Ikke umiddelbarrett i Norge. Stortinget må tilpasse norsk lovgivning. Motstrid mellom nasjonal lovgivning, må tilpasse norsk lov. Flertallet av lover stortinget vedtar er tilpasningslover. Har vedto rett. Koster mye, politisk vanskelig. Noen forsøk: postdirektivet, datalagrings direktivet. Høyesterett kan beslutte at det er motstrid. Men høyesterett har selv besluttet å tolke reglene likt som EU domstolen. Alt annet ville vært politisk vanskelig. Hjelper lite om norske velgere har et annet syn – uansett hvilken regjering vi har. Liten demokratisk krise, regjeringene har ingen reell makt med hensyn til lover som kommer gjennom EØS avtalen.

Kommentarer til spørsmål:
EØS avtalen venterom – midlertidig avtale. Har blitt permanent. Politisk kompromiss som ingen er glad for (unntatt KRF). Noen vil stå utenfor å ha handelsavtale. Noen ville bli medlem, men samlet seg om EØS da de ikke fikk flertall. Vanskelig å tenke seg flertall for noe annet.

Krisen Russland/Ukrainia – vil det føre til mer demokrati eller tilbakeslag for demokratiet i Russland.

Få som deltar i demokratiske prosesser. Burde det være et krav til å stemme, selv om man stemmer blankt. Men vil det løse problemet? Større spillerom for små engasjerte pressgrupper av særinteresser når mange er passive. Dette er en stor utfordring. Belgia har stemmeplikt, og ikke stemme rett.

1950 tallet kompromiss mellom Tyskland og Frankrike. Frankrike skulle få landbruket. Tyskland det fri marked Franske regjering tør ikke gå bort fra støtteordninger. Landbruk viktig for sør Europeiske land med Tyskland i spissen.

Vi avsluttet med vinlotteri, som vanlig. 3 glade vinnere.

##################################################### #####################################################