Møtet 15. september 2010

Author:
Svennik (Høyer) & Margrethe (Lied)
Published on:
15.09.2010
Abstract:

"Afrikas problemer på historisk bakgrunn - Finnes det håp?" - Jarle Simensen, Professor Emeritus

Content:

Møteåpning

  • President Kirsten (Bugge Thorkildsen) ønsket velkommen, særlig til kveldens foredragholder.

 

Klubbsaker

  • Presidenten slapp så til Stefan Dannerberger, Oslo Rotaract som arrangerer en stor nordisk konferanse på Soria Moria med ca 100 deltakere - langt over det man trodde. Han ba om et lite bidrag fra klubben, hvilket presidenten fikk votert igjennom ved slutten av møtet: Skøyen RK betaler for to deltakere til konferansen, til sammen kr. 4.000,-

Merkedager: ingen

Gjester

  • Jarle Simensen, foredragsholder
  • Inger Bordewick, Akesborg RK
  • Brit Stenberg, Skøyen Inner Wheel
  • Stefan Dannerberger, Oslo Rotaract

Medlemmer til stede: 29

Lysetenner: Sigurd (Olsvold) - "Om å bruke høreapparat"

  • De fleste av oss hører dårligere med alderen.
  • For 10-15 år siden begynte jeg å høre dårligere, kanskje på grunn av lange opphold i anlegg og tuneller uten hørselsvern.
  • Mens man kan bedre et dårligere syn med briller, bedre smaken med krydder osv.
  • Det er vanskeligere å forbedre følelsene med apparater.
  • Den 6. Sans har jeg ikke hatt kontakt med ennå.
  • Da jeg begynte å høre dårlig fikk jeg høreapparater uten at det hjalp synderlig.
  • På jobben og i telefonen måtte folk stadig gjenta, og mange ganger har jeg ikke svart på spørsmål.
  • Hjemme var det verst, med spørsmål som: - jeg har jo sagt deg at vi skal i selskap? - husker du ingen ting lenger? - behøver du snakke til meg på vei ut døren med ryggen til?
  • Eller: - Må vi holde TV og radio også for naboene? - Hører du ikke at barnebarnet spør deg? - Behøver vi late som vi kjører russebil?
  • Jeg har spurt ørelege hvert år, audiolog og leverandør om det ikke finnes bedre apparater?
  • Tilslutt oppsøkte jeg Rådgivningskontoret for hørselshemmete, som rådet meg til å skifte lege.
  • - Du kan teste forskjellige apparater inntil du finner et som fungerer for deg.
  • Det fant jeg, og har siden hatt normal hørselskontakt med omverdenen.
  • Jeg tenner et lys for at vi leter til vi finner det beste, uansett hva den første legen sider.

Foredraget - "Afrikas problemer på historisk bakgrunn - Finnes det håp?" - Jarle Simensen, Professor Emeritus

  • Audun (Bell) introduserte kveldens foredragsholder, Jarle Simensen
  • Jarle Simensen pekte på at Afrika - særlig sør for Sahara - har utviklingsproblemer både på teknologisk nivå, med hensyn til økonomi og med å få det politiske systemet til å fungere.
  • I tillegg er det svært problematisk, mange steder, å drive landbruk. Det er tørke, savanne og til og med regnskog (Kongo).
  • Landbruket kom sent fra nord til sør, for bare 2-3000 år siden.
  • Afrika sør for Sahara er dessuten preget av spredt bosetting.
  • Det er lite av tunge befolkningskonsentrasjoner. Noe som er en forutsetning for statsbygging og sentralisering.
  • Man kan regne med tre typer av statsdannelser: 1) land med normal riksdannelser, 2) sentraliserte kongedømmer, 3) "hodeløse" samfunn (nettverk av stammer etc.)
  • Teknologi og en enhetlig statsdannelser er forutsetninger for økonomisk vekst.
  • Ny teknologi kommer gjennom spredning.
  • Teknikk forutsetter kommunikasjon (sosiale/kulturelle spredningskanaler).
  • Disse kanalene er hindret av barrierer, som Sahara-ørkenen.
  • Forskjell på Vest-Afrika-kysten og Øst-Afrika-kysten. Vestafrika-kysten er vanskelig å forsere på grunn av fjellgrunn og mange rev, mens Øst-afrikakysten er preget av til dels stort handelssamkvem med Asia, og med handelsruter til innlandet.
  • Riksdannelser i savanneområdet i nord preget av islamisering, for eksempel Ghana. Andre steder utviklet sterkt sentraliserte kongedømmer, som Madagaskar. Atter andre steder preget av desentraliserte småsamfunn, klaner.
  • Da kolonistyret kom ble det relativt raskt etablert. Engelskstalende og fransktalende kolonimakter delte en rekke folkegrupper mellom seg.
  • Men koloniveldet varte forholdsvis kort. Ghana har f.eks. vært like selvstendig som det var kolonisert.
  • Kolonistyrte land hadde lettere for å etablere stabile stater.
  • Misjonærene kan også betraktes som endringsagenter.
  • Det ble ingen utpreget kulturkollisjon, mer en sammenfletting av to kulturer.
  • Fredelig på 1960-tallet og mer voldelig på 1970-tallet. Perioden fra 1975 til 1990 er preget av autoritære regimer.
  • Spørsmålet er: Kan Kina gjøre en forskjell for Afrikas utvikling?
  • Svaret er at Kina allerede gjør en stor forskjell.
  • Det er en til dels stor - og et stadig økende - handelssamkvem mellom afrikanske stater og Kina.
  • Kina får en tredjedel av sin olje fra afrikanske stater, og det er en stor etterspørsel etter afrikanske varer i Kina.
  • Det foregår også en ordinær migrasjon fra Kina til afrikanske land.
  • Små kinesiske forretningsfolk etablerer seg og har til dels slått ut lokal småindustri.
  • Men kineserne er likevel populære fordi de blir betraktet som gode kapitalister.
  • Simensen avsluttet med å slå fast at norsk bistandspolitikk ikke har vært fullstendig feilslått - i motsetning til hva en del hevder.
  • Mye av hjelpen står igjen som gode bidrag innen skole, helse og samferdsel.
  • Tanker om vekst har imidlertid vært fraværende i norsk bistandspolitikk.
  • Afrikanske stater - i for stor grad - er blitt avhengige av bistand til å betjene sine statslåne med. Opptil halvdelen av valutainntekter er bidrag fra i-land.

Spørrerunden

  • Gunnel (Wullstein) spurte om ikke kunnskap var nøkkelen til velstand.
    • Simensen: Det har vært mindre satsning på utdanning i 1990-årene etter at en rekke stater gikk konkurs, men ellers har skoler etc. vært høyt prioritert.
  • Sigurd (Wisløff) spurte hvordan India med sitt kulturelle mangfold kunne bli en sentralisert statsdannelse, mens det er så vanskelig i Afrika?
    • Simensen: India har vært en statsdannelse siden vår middelalder, og har hatt jordbruk for flere tusen år tilbake.
  • Per Gustav (Lindeberg) spurte om ordet 'vedlikehold' fantes i Afrika?
    • Simensen: Den afrikanske kultur mangler ideer om disiplin og et lineært tidsbegrep der man planlegger for en fjern framtid.
  • Audun (Bell) spurte om Liberia (der Audun hadde bodd mange år) som ikke hadde vært koloni, og for så vidt også Etiopia, hvorfor slike stater ikke fikk skikk på økonomi og politikk.
    • Simensen: Forhenværende koloner hadde ikke blitt mer stabile statsdannelser uten erfaringen som kolonier. Diss landene overtok ikke bare teknologi, men kanskje ennå viktigere en utbygd forvaltning og rettsvesen.

Referentene hadde inntrykk/synes dette var en rikholdig presentasjon som ga oss opplysninger og svar vi ikke helt hadde ventet.

Les mer  om Jarle Simensen her.

Svennik (Høyer) og Margrethe (Lied)

##################################################### #####################################################