Møtet 12. januar 2011

Author:
Eva (Fosse) / Svennik (Høyer)
Published on:
12.01.2011
Abstract:

"Etiske dilemmaer i Den Katolske Kirke" - Knut W. Ruyter, avdelingsdirektør, professor i etikk, Universitetet i Oslo

Content:

Møteåpning

  • Presidenten, Kirsten (Bugge Thorkildsen) ønsket velkommen.
  • Hun har endelig fått anledning til årets første skiturer i Marka - kan gå hjemmefra. Sin første skitur tok hun til Smedshjemmet hvor hennes mor bor. Turen hjem gikk via Sognsvann i den lokale Skådalsløypa. For klubbens skientusiaster kunne hun melde om bra skiføre til helgen, 1-5 grader og flotte forhold.

Gjester

  • Knut W. Ruyter, foredragsholderen
  • Elisabeth Østrem, Skøyen Inner Wheel
  • Elisabeth Bennett,        - "  -
  • Berit Furuholmen,        - "  -
  • Anny Øksne,               - "  -

Merkedager 

  • Ingen

Medlemmer tilstede:  31, middager solgt: 17. Vinlotteri innbragte  1140,-.

Lystenner

  • Ragnar (Østrem) som ville snakke om situasjonen som fulgte etter Nobelkomiteens utdeling av årets fredspris: en ensidig fordømmelse av Kina i alle media.
  • Jeg begynner med nyhetenes ensidighet. Må det være slik? Hvis man skal dekke flere sider av en sak, blir naturligvis stoffmengden større, som sagt i Christian IVs Norske lov: "den gemene mand til kiedsommelighet og des mindre oppbyggelse - der ikke alt for meget på en gang fatte og beholde kan".
  • Faren er at vi lett blir bytte for JOURNALISTENS egne oppfatninger og meninger, i stedet for at vi kan gjre oss opp en selvstendig mening.
  • Som gammel Kina-venn vil jeg komme med litt "food for thought".
  • At en Nobelprisvinner sitter i fengsel, er en skam for Kina. Hvorfor er dette nødvendig?
  • Vi må sette saken i en større sammenheng. Fordømmelse er riktig, men det er også nødvendig å tenke på forholdene slik de er i Kina i dag og hvordan det står til med oss  "i den vestlige verden". Det er nok å nevne Guantanamo-fangene. Det er lett for oss å sette oss på vår høye hest uten å tenke på vår EGEN historie.
  • Jeg går til Kina: Liu Xiabo er aktivist, menneskerettighetsforkjemper og initiativtager til Charta 08, et kinesisk motstykke til det oppropet som Vaclav Havel tok initiativ til i sin tid.
  • Kineserne har reagert kraftig. Vi kan ikke overse dette. Reaksjonen kommer fra en sosialistisk ettpartistat, som bruker både kontroll, fengsel og våpen for å opprettholde sin posisjon. Ser vi på samfunnsorganisering og menneskerettigheter på samme måte?
  • Vi i vesten har gjennom flere generasjoner satt den personlige frihet høyest.
  • Kineserne er preget av en 2500 gammel konfutsiansk kultur: det vesentlige er å holde sin plass, få og bli vist respekt og ha aksept for behovet for lydighet.
  • Et land som skal organisere 1,3 milliarder mennesker til en fornuftig enhet, har behov for mer tydelighet og klare linjer enn vårt land med knappe 5 millioner innbyggere.
  • Kina som har en annen verdiorientering enn oss, har i løpet av de siste 30 årene løftet 300 millioner mennesker ut av fattigdom. Har dette noe med menneskeverd å gjøre? Burde dette skape anerkjennelse - ikke bare i Kina - men også her?
  • Kineserne er fornøyde med utviklingen, men vil videre. Åpenhet om samfunnsforhold og politikk er i dag større enn tidligere. Men det er grenser: Den viktigste er muligheten til å organisere seg omkring ulike meninger. Der er det stopp. Toppene frykter organisert motstand. De klamrer seg til taburettene og makten.
  • Kanskje er det like mye sunn fornuft? 1,3 milliarder mennesker som ikke er trenet i å forvalte demokratiske verdier og praksis, kan ikke over natten få ubegrenset frihet uten at det kan få følger for stabilitet og trygghet.
  • Bør vi med kinesisk tålmodighet la det ta noe tid? Eller tar jeg feil?
  • Kina har inntatt den internasjonale arenaen som verdens nest største økonomi. Det forplikter. Denne sterke staten burde tåle en liten maur som Liu Xiabo, eller er han tuen som kan velte lasset?
  • Som jeg sa innledningsvis: Det er vanskelig å se en sak fra to sider!
  • Jeg tenner et lys for at vi klarer å se flere sider av de OPPLAGTE SAKENE.

Klubbsaker / Rotarysaker

  • Kirsten: Hvis det blir nok deltagere holder region 1 Rotary-skole,  som Morten (Bjerkan) var med på å etablere i sin tid. Tid: torsdag 12. mai. Sted: Voksenåsen skole, kr. 250 for mat, det serveres gryte. Foreløpig er det tre herfra: Haakon (Haraldsrud Eriksen), Anne (Torsvik) og jeg.
  • Kirsten: Jeg har en blomst å dele ut. På forrige møte vedtok SRK Young Friends III. Petter var ikke tilstede, men han fortjener en blomst for sin iherdige innsats for prosjektet.
  • John (Bennett) spurte om hvordan det går med navnesaken. Kirsten: Den blir tatt opp i Prosjektgruppen som har møte neste uke. Haakon: Hvis vi skal skifte navn MÅ Oslo være i navnet.

Ti-gris

  • Hilde Sofie (Hamre) skulle hilse fra Skøyen Menighet for alle blomstene de fikk til jul. Takk til Ola som ordner med det. Tar med takkekort på neste møte.
  • Ola (Lundgaard): I mange år har vi gitt blomster, men vi har ikke fått takk så ofte. Ett år var det Lions som fikk takken. Dette er noe jeg gjør med glede.
  • Anne: Jeg fikk telefon fra påtroppende guvernør om hva som var planene for Polio Pluss i 2011 og 2012-2013. Mye skal vi innfri. Vi må brette opp ærmene. Et arrangement som vår klubb kan stå for er en superjazz-konsert 20. mai. Petter har kontakt med et nederlandsk orkester som vil spille gratis. Dessuten er det behov for noen klubber som kan stå for arrangementet i Studenterlunden 9. april. Kr. 100 på grisen.
  • Anne Marie (Hadenius) kunne hilse fra Kai (Didriksen) som har det bra, men har vanskelig for å komme i klubben Han er blitt oldefar, og hadde fin julefeiring med familien.

Foredrag - "Etiske dilemmaer i Den Katolske Kirke" Knut W. Ruyter, avdelingsdirektør, professor i etikk, Universitetet i Oslo

  • Foredragsholderen ble introdusert av Gisle (Hollekim). Knut W. Ruyter var utdannet prest i USA og medlem av Fransiskanerordenen og tjente senere som prest i St. Halvards menighet her i Oslo, fram til 1988. Deretter slo han inn på en akademisk karriere ved Universitetet i Oslo (UiO), først som stipendiat ved Senter for medisinsk etikk. Etter doktorgraden ble han sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og er nå avdelingsdirektør for De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglige forskningsetikk ved UiO.
  • Knut W. Ruyter fortalte først litt om seg selv og hvordan karrieren gikk parallelt med viktige stadier i hans trosliv.
  • Han vokste opp på Oslos østkant.
  • Nå var han en ikke-dogmatisk katolikk, men fast i troen.
  • For oss ville han tale som privatperson, uten å skulle representere den katolske kirke som institusjon.
  • Jeg snakker ut fra meg selv.
  • Det er enklest, siden den Katolske kirke er meget mangfoldig.
  • Mangfoldet oppdager man f.eks. i forbudet mot prevensjon og hvordan det praktiseres i ulike land i Europa.
  • Det er liten eller ingen forskjell på katolske og protestantiske land.
  • I trosspørsmål er katolikkene i Norge mer protestantiske enn katolikkene i Spania.
  • Kirken innser - pragmatisk - at absolutte regler er vanskelig å etterleve, men ser det samtidig som sin oppgave å framholde idealene vi bør strekke oss etter.
  • En tydelig forskjell finnes mellom den katolske kirken og land med statskirke, slik som hos oss.
  • Kirken anser som sitt ansvar å fastlegge og å opprettholde moralske regler for alle, også for dem som ikke er medlem av kirken.
  • Katolikkene vegrer seg mot at staten skal ta ansvar for tro og moral.
  • Staten kan ikke frata oss det moralske ansvar og heller ikke alle våre medmenneskelig plikter, ifølge den katolske kirke.
  • Derfor kan kirken ikke samarbeide med staten i lovgivningen om f.eks. abort.
  • Likevel opplever vi at der det ikke er statskirker så er aborttallene høyere, enn hos oss.
  • I en sosial kontekst er kirken mot at staten toppstyrer menneskelige relasjoner.
  • Det fører til en lavere personlig ansvarlighet.
  • Beslutninger skal fattes på lavest mulig nivå, der de menneskelige relasjoner er tydelige. Man kan ikke overlate all menneskelig omsorg til staten.
  • Men også på det statlige nivå har den katolske kirken vært tvunget til å kompromisse for å beholde visse privilegier når det gjelder skoler og sykepleie etc.Avsluttningsvis snakket Ruyter om de ulike skandaler som har ridd den katolske kirken: seksuelle overgrep mot barn, homofili og om sølibatet som årsak til slike tilstander.
  • Ruyter trodde ikke at en opphevelse av sølibatet kunne motvirke slike tendenser av egen kraft.
  • Pedofili er ikke et allment problem i  den katolske kirke.
  • Det dreier seg, tross alt, om ca. 2-3 prosent av de katolske prester.
  • Men det dreier seg også om særdeles kritikkverdige overgrep mot barn
  • Meget av problemet er av systematisk karakter, og ligger i kirkens hierarkiske struktur og dens tendens til å beskytte sine egne for å beholde autoriteten utad.
  • I de omtalte skandaler skulle man ikke løst problemet gjennom å forflytte prestene, men gjennom rettergang og dom å få dem avsatt.
  • Man er på vei til å endre praksis i denne retningen.

Spørsmålsrunden

  • Ragnar (Østrem) lurte på om Pavens innstilling preget debatten i den katolske kirken, og fikk til svar fra Ruyter at Paven har begrenset innflytelse, særlig i moralske spørsmål.
  • John (Bennet) var enig i at misbruk av barn var en grusom handling, man burde gått direkte til politiet når slikt ble oppdaget. Foredragsholderen var enig.
  • Per Gustav (Lindeberg) mente at man tror mer - og bruker troen oftere - i katolske land sammenliknet med protestantiske land. Ruyter var enig i dette. I Skandinavia sier 10 prosent at de tror på Gud, i USA 90 prosent.
  • Audun (Bell) tok Spania som eksempel, der kirke og stat hang tett i hop under Franco-tiden. Men nå regjeres landet av en sosialistisk regjering, endringene går fort og er nesten groteske i sine utslag. Svaret var at forandringene ikke var groteske, men store. Kirken kan ikke sette moralen for samliv.
  • Anne (Torsvik) spurte hvor etikken kom fra? Ruyter kunne ikke svare kort på det, men mente spørsmålet var verd å diskutere.
  • Per Erik (Strømsø) spurte om ikke gjerningsmennene i de omtalte overgrepssakene hadde konstruerte unnskyldninger for seg selv. Svaret var at man kunne ikke vite noe sikkert om motivene eller tankegangen til gjerningsmennene. Men man skulle være forsiktig med å drive logikken over på feil område.

(Eva/Svennik)

##################################################### #####################################################