Møtet 16. februar 2011

Author:
Svennik (Høyer)
Published on:
16.02.2011
Abstract:

"UiO 200 år: Høydepunkter" - John Peter Collett, Professor ved UiO

Content:

Møteåpning

  • President Kirsten (Bugge Thorkildsen) ønsket alle velkommen

Antall medlemmer: 28

Gjester

  • Terje Johannessen, Røa RK
  • Beate Wilhelmsen
  • John Peter Collett, foredragsholderen

Merkedager

  • Svein Erik (Brodal)
  • Tor Petter (Gulbrandsen)

Lysetenner - "Om situasjonen i Egypt.." - Tor Petter (Gulbrandsen)

  • Det startet med en frustrert grønnsakshandler i Tunisia, så går historien.
  •  Var det like enkelt i Egypt?
  • Demonstrasjonene og kampanjene var godt planlagt kampanje på Internett.
  • Det første myndighetene gjorde var å stenge mobilnettet.
  • Det gamle regimet falt og landet står overfor formidable utfordringer.
  • Vi får håpe at militærregimet nå makter oppgaven med en overgang til demokrati og at de unngår religiøs fanatisme.
  • Egypt har et næringsliv som ikke er vel utviklet, og hvor en av de største grenene er turisme, som i dag ligger i dødvannet.
  • Mitt enkle budskap i dag er at vi skal reise til Egypt - gjør det snart!
  • UD har i dag fjernet restriksjonene på reiser til Rødehavet.

Tigris

  • Bjørn (Søsveen) hadde snakket med ansvarlige for Schafteløkken  og sikret plass til høstens lutefiskaften og likeledes til 25 årsjubileet i 2012. Begge deler til fordelaktige priser.
  • Terje (Johannessen) (Røa RK) fortalte kort om sin sykdom og den gode mottakelsen på Diakonhjemmet, og takket spesielt Evabeth for fin assistanse.
  • Haakon (Haraldsrud Eriksen) la fram en innbydelse fra Rotary Club Ragusa om et internasjonalt Rotary sammentreff på Sicilia 14 til 21 mai. (Se eget oppslag på vår hjemmeside)
  • Anne (Torsvik) savnet leder og mannskap til en sikkerhetsgruppe under arrangementet 9. April foran Werglandsstatuen.

Foredraget - "UiO 200 år: Høydepunkter". John Peter Collett, Professor ved UiO

  • Dagens foredragsholder ble introdusert av Bent (Aaby).
  • John Peter Collett er professor i moderne historie, med spesiale universitets- og dannelseshistorie på 1800- og 1900-tallet. Han har en meget lang publikasjonsliste bak seg og leder nå et bokverk med sju forfattere, inklusive ham selv, i seks bind om Oslo-universitetets 200 års historie.
  • Universitetet ble startet i 1811, tre år før 1814, og var et ledd i frigjøringen av Norge, slik det ble oppfattet i samtiden og i lang tid før dette igjen.
  • Denne nasjonale visjonen fikk også et arnested på Kongelige Fredriks universitet som det het fram til 1930. Mange forgrunnsfigurer i vår nasjonsbygging sprang ut av dette miljøet.
  • Miljøet på universitetet sto også trofast på vakt om grunnloven under Carl Johans mange forsøk på å innskrenke de friheter den garanterte, først og fremst ytringsfriheten.
  • Navn som Fridtjof Nansen, Kristian Birkeland og flere ble sentrale da vi frigjorde oss fra Sverige i 1905, og tok fatt på den 'nye arbeidsdagen'.
  • I realiteten var starten og de første årene privat finansiert. Kong Fredrik ga ingen midler fra statskassen, som var tom, men et tomteområde på Tøyen, der universitetet opprinnelig skulle ligge.
  • Finansiering ble i 1811 en nasjonal markering gjennom en landsomfattende innsamling som overgikk alt annet senere med et beløp i milliardklassen i dagens mynt (kanskje med unntakelse av Nasjonalhjelpen i 1945). Tilsammen mer enn 4000 givere. Rikfolk som Bernt Anker og grev Wedel spedde godt på til denne summen.
  • Inntil etterkrigstiden var universitetet elitistisk, og har beholdt noe av denne holdningen også innenfor det nye systemet med syv universitet.
  • Universitetet har i lange perioder samspilt med regjerningen og Stortinget og levert kunnskap til de mange behov et ungt land måtte få dekket.
  • Derfor har man ikke hatt råd til å la de beste folkene vie seg fullt og helt til forskning.
  • Forskerne ved UiO brukte i stor grad naturen som forskningsobjekt. Naturen var forskernes laboratorium i mangel av de muligheter som ble gitt forskerne ute i Europa.
  • I 1950-årene var det 5000 studenter på UiO, i 1964 økte det til 9000 studenter, men i 1970 hadde antall studenter økt til det tredobbelte.
  • Da var campus på Blindern på det meste ferdigbygd.
  • Fortsatt betrakter UiO seg som et eliteuniversitet i nasjonal målestokk.
  • Eliten på UiO kommer i realiteten alle til gode. Universitetet har udannet våre embetsmenn og våre forskere, den eliten som har regjert landet og som har gitt vår frihet innhold.
  • Det var ingen som kunne tenke seg at våre embetsmenn skulle utdannes i Sverige.
  • 200-års feiringen har allerede begynt, bl.a. med en utstilling på Universitetsbiblioteket på Blindern.
  • Senere i år kommer vår 4000 siders jubileumsbok.
  • 3. September er UiOs grunnleggingsdato da starter den store feiringen for alvor.

Spørrerunden

  • Terje (Johannessen/Røa RK) spurte hva UiO ville skryte av i 2011? Hvorfor ligger universitet så lavt (ca. Nr. 120) på verdensrankingen?
    • Universitetet i Oslo har i generasjoner betraktet seg selv først og fremst som et bredde- og undervisningsuniversitet og ga smale vilkår for eliteforskning inntil ganske nylig. Det er urealistisk med et statsfinansiert universitet å tro at vi skal få like gode vilkår i forskningen som f.eks. de amerikanske eliteuniversitetene.
  • Svennik (Høyer) hadde lest meget 1700-talls historie og mente en grunn for enevoldskongen til å nekte opprettelsen av et norsk universitet var at han ville at norske prester og jurister skulle utdannes  i København.
  • Lise (Høst) spurte om ikke den lille bygningen i universitetshagen var den gamle kjemibygningen, og fikk bekreftende svar. Man  var redd det kunne smell alvorlig en dag.
  • Morten (Bjerkan) Hvem var det som hadde gleden av å utdanne de første kandidater?
    • De første professorene hadde for en stor del lærerbakgrunn. Man la stor vekt på allmennkunnskaper og de pedagogiske egenskaper.
  • Bjørn (Søsveen) reflektert over den konkurransen UiO nå møter ikke bare fra flere universitet innenlands men fra universiteter i Europa, USA, Australia etc.
    • Svaret gikk ut på å stille et spørsmål som stadig blir reist innad på UiO: skal man satse sterkt på ett eller flere forskningsmiljøer? Problemet er ennå ikke løst, og blir det kanskje aldri. Det er vanskelig å prioritere på tvers av fagmiljøer som oppfatter seg selv som autonome på sitt område.

(Svennik Høyer)

##################################################### #####################################################