Hjelp fra Oslo gir håp for døveskole i Riga

Author:
Per Nordrum (Aftenposten Aften 28.04.2000 seksjon s. 32)
Published on:
28.04.2000
Abstract:

Trangt, fullstendig nedslitt og med intenst trafikkbråk driver døveskolen i Riga. Nå forsøker norske hender å hjelpe.

Content:

- Nei, vi er ikke fornøyd med beliggenheten, bekrefter rektor Vija Kanina ved døveskolen i Riga. Tolken må heve stemmen for at vi skal høre gjennom larmen fra en av byens mest trafikkerte gater.

- Men etter at Skøyen Rotary og Magnar Enebakk kom hit, er myndighetene begynt å lytte.

- Elevene bruker veldig følsomme høreapparater, men bråket fra gaten slår ofte så sterkt gjennom med ulyder at barna slår av apparatene, sukker rektor.

Knapt noen norsk lærer, hverken ved døveskoler eller andre skoler, ville drømt om å godta slike lokaler som permanent arbeidsplass. Her er hjerterom blant de ansatte, men ellers står det mildt sagt elendig til. Sprukne gulvbelegg spretter opp. Alt er nedslitt. Murpussen faller av både inne og ute. Mens Latvia var okkupert av Sovjetunionen ble det gjort lite for latviske døve. Inntil 1991 ble lærerne utdannet i St. Petersburg, på russisk, ikke latvisk. Også etter uavhengigheten er døve blitt svært lavt prioritert.

Riga døveskole er dimensjonert for 80, men har 198 elever fra seks til 19 år. 125 bor på skolen, mens de øvrige er hjemmehørende i Riga. Lovene sier at det skal bo maksimalt fire på hvert rom, men her bor det både 12, 14 og 16 elever på rommet.

Lett valg
Magnar Enebakk plukket ut døveskolen som prosjekt for Skøyen Rotary da han sommeren 1998 var på befaring i Latvia. Selv var han i ferd med å avslutte et vellykket engasjement for å skaffe og få i gang et moderne trykkeri for aviser, tidsskrifter og bøker i Rezekne øst i landet.

Hittil har døveskolen fått blant annet nye tavler, et par datamaskiner og en ny minibuss. Den gamle bussen brøt sammen fire ganger underveis til svømmekonkurranse i Oslo i fjor sommer, med ankomst halvannet døgn forsinket.

- Vi akter ikke å støtte noen oppgradering av disse skolelokalene, for de er alt for dårlige, men derimot vil vi støtte seminarer med lærere og foreldre, samt utviklingen av et latvisk tegnspråk for døve, sier Enebakk til Aftenposten. I sommer skal to lærere til Norge for å videre døveopplæring, for slik utdannelse gis ikke i Latvia.

Rektor Kanina forteller om seminaret hvor foreldre som ikke kan noe tegnspråk, fikk klart for seg betydningen av at deres barn - og foreldrene - virkelig lærer det. - Vi har barn her som helst ikke vil hjem, fordi de ikke kan kommunisere med sine foreldre, sier rektor.

Noe skjer
Også myndighetene er begynt å våkne. Det var annerledes da Enebakk og døveskolen innkalte til et første møte. Hverken skolestyret i Riga eller staten sendte noen representant. I uken før påske var Enebakk igjen i den latviske hovedstad for å gi samarbeidet med døveskolen et puff videre. Da møtte det frem toppfolk både fra byen og staten. - Nå føler de at det virkelig skjer noe, sier rektor Kanina.

per.nordrum@telia.com

##################################################### #####################################################