Møteprogrammene i perioden 1992 - 2011

Author:
Knut (Søraas)
Published on:
31.12.2011
Abstract:

En ørkesløs vandring gjennom gamle temaer av nedstøvete akademikere langt fra virkeligheten eller en inspirerende berikelse for å kunne gjøre enda med godt for andre?

Content:

Utvilsomt inspirerende og berikende!
Et tilbakeblikk på programmene siden 1992 viser at programmene utvilsomt har dekket et bredt spekter av emner og virket berikende og inspirerende!  

Her er en oversikt over hvilke temaer som ble tatt opp i perioden 2007 - 2010.

(trykk her for mer)

Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvordan foredragene faller i temagrupper. Programkomiteens iherdige medlem Finn Bjerke gjorde imidlertid en undersøkelse for de tre årene 2007 - 2010. Den viser at av 108 foredrag falt 20 i kategorien Kultur, 18 i Arbeid, næringsliv, økonomi, 11 var om Samfunn nasjonalt og internasjonalt og like mange var i kategorien Utenriks. Overraskende var det at i denne perioden hadde vi bare ett foredrag om religion/etikk, tre om Forsvar/krig, og fire om Teknologi.  Denne oversikten er en god veiviser for arbeidet i Programkomiteen de påfølgende år.

For det meste bredsporete foredrag. De fleste foredragene kan karakteriseres som relativt bredsporete, eller allmenne, Det er ikke noe krav om at foredragene skal være nøytrale i sin fremstilling, det er viktigere at de er faktabasert. (trykk her for mer)

Bredsporete foredrag kan dreie seg om religion, politikk, finans eller økonomi, kultur, ja, stort sett temaer som er godt kjent allerede gjennom media. Men for de aller fleste vil foredraget allikevel bringe noe nytt, bidra til ny og interessant kunnskap som løfter oss opp på et høyere nivå. Vi får mer kunnskap om noe vi allerede kunne en del om, eller fakta og synspunkter sår tvil om noe vi allerede trodde vi visste godt.

Det er ikke noe krav om at foredragene skal være nøytrale i sin fremstilling, det er viktigere at de er faktabasert. Vi har ingen rett til å vente at når Sigbjørn Johnsen eller Jens Stoltenberg som finansministere snakker til oss om norsk økonomi, gir en helt nøytral fremstilling som alle partier på Stortinget kan omfavne. De representerer jo et politisk syn som de arbeider for og som jo preger alle deres utsagn. Tolkningen og vektleggingen av fakta er jo en subjektiv øvelse. Men vi forventer at alle foredragsholdere holder seg til de faktiske forhold, at all informasjon og synspunkter som fremlegges alltid baseres på fakta.

Nobelprisvinner IPPC's Rajendra K. Pachauri og mange andre høyt profilerte og velkjente foredragsholdere har besøkt klubben, men også medlemmene har gitt mange gode bidrag over et vidt spekter.

R. K. Pachauri og Al Gore på balkongen på Grand Hotel, Oslo, ved Fredsprisutdelingen i 2007.

(trykk her for mer)

Det mest profilerte møtet noen gang var nok i 2008 da klubben inviterte vinnerne av Nobels Fredspris i 2007, tidligere visepresident i USA Al Gore og lederen av IPCC Rajendra K. Pachauri, til å holde foredrag i klubben om deres arbeid for ¨å bygge opp og formidlekunnskap om menneskeskapte klimaforandringer. Al Gore var dessverre forhindret fra å komme, men Pachauri kom og ga en minneverdig forelesning på møtet som for anledningen måtte holdes i Gamle Losjen, for flere hundre tilhørere.

Politikere har bidratt mye med innsikt i forskjellige aspektene av de politiske utfordringer og syn. Stoltenberg og Johnsen har allerede blitt nevnt, Kåre Willoch, Tor Aspengren, Reiulf Steen, Per Kristian Foss, Siv Jensen, Pål Thyness er andre som har gitt oss bedre innsikt og ofte en liten kikk bak teppet. Det er dessuten imponerende å se hvor mange resurser klubben selv har.

Det har vært godt med foredrag av klubbens egne medlemmer, på høyt nivå over et bredt spekter. Mange har bidratt flere ganger. Svein Erik Brodal har gitt oss teateropplevelser og innsikt, Nic. Zwetnow har snakket om så forskjellige emner som vitenskap, russisk musikk, og Eva-Beth. Astrup har snakket om gullskatter fra vikingtiden og hvordan naturvitenskapen kan stå i arkeologiens tjeneste. Selvsagt har Svennik Høyer snakket om media og samfunn ved flere anledninger, og Terje Johannessen har bidratt med mer innsikt i diplomatiets og utenrikspolitkkens/økonomiens uransakelige veier, både som medlem og etter at han meldte overgang til Røa RK. Det er selvfølgelig ikke rettferdig å ikke nevne alle, men bedre det enn å bli altfor lang og kjedelig.

Siden valgene jo kommer med jevne mellomrom, har jo foredrag om vurderinger av det kommende valg og forklaringer om hvorfor valget som nettopp var ble som det ble, vært faste poster. Helge Seip og valgforsker Henry Valen har bidratt godt her, både ved norske valg og valg i USA.

Miljø har også gått igjen. De siste 15-16 årene har Arne Semb-Johansson, Øystein Dahle, Ole Humlung, Viktor Segalstad, Cecilie Mautitsen og duoen Marstrander/Røren bidratt godt. En ekskursjon til Teknisk Museums klimautstilling bidro også til kunnskapsbasen. Men har vi nå funnet de rette svarene? Neppe, synspunktene har til dels vært svært kryssende. Men mer informasjon og nye, forhåpentligvis enda bedre svar på gamle spørsmål vil sikkert følge. Interessant i seg selv er det imidlertid at så mange fornuftige og kunnskapsrike mennesker kan ha så forskjellige synspunkter om det samme. Bedre enn noe forteller det kanskje hvor komplisert dette temaet egentlig er.

Ved et par anledninger har programkomiteen laget møteserier og møter med aktiv deltagelse fra medlemmene. Våren 1999 gikk serien "Du skal ikke lyve" over tre møter og i 1998 presenterte Svein Ribe-Andersen etikk-casen SweetLips. Den skapte mye tankevekkende diskusjon. (trykk her for mer)  

Først ut var Jacob Jervell med Du skal ikke lyve - i teologien/kirken. Onsdagen etter var det Svein Winge som snakket om temaet - i lys av Ibsen. Til slutt slapp daværende LO-leder Yngve Haagensen til under tittelen Du skal ikke lyve - i politikken. Det var nok en veldig interessant serie, særlig for de som hadde anledning til å være på alle tre møteneSvein Ribe-Andersen, profilert bedriftsleder på den tiden (1998), presenterte en etikk-case for oss, Sweet Lips. For mange representerte Sweet Lips høyst reelle problemstillinger. Vi måtte alle ta stilling til dilemmaer etter hvert som de oppsto. Dårlig økonomi, skal vi flytte all produksjonen ut av Norge for å redde bedriften? Ett av forsøksdyrene døde av produktet, hva gjør vi nå? En bedriftshemmelighet som ble overhørt fra sidebordet på en restaurant, kan vi bruke den opplysningen kommersielt? Spørsmålene ble mange, diskusjonene likeså. For noen var dette reelle saker, for andre ble det en dør som åpnet seg inn til et nytt rom de visste lite eller ingenting om. Vi ble alle beriket.

Smalsporete foredrag og ikke minst spørrerunden etter foredraget er også viktig krydder for møtene. (trykk her for mer)

Det er ikke bare bredsporete foredrag som vekker interesse. Temaer vi knapt har trodd eksisterte og kan ingenting om er også interessante på sin egen måte. Og utenfor våre egne klubblokaler finnes det også et liv.

Ett foredrag jeg minnes handlet om hvordan man skriver nekrologer. Et annet var om hvordan man restaurerte madonnafiguren i Hedalen stavkirke. Vi har også fått en innføring i Osebergdronningens grav. For kanskje de fleste er dette saker vi aldri har tenkt noe særlig på. Men for mennesker med lang erfaring innen sine egne områder er det en slags privilegert befrielse og åpenbaring å få ekspertinnføring i mer eller mindre ukjente fagområder. Man blir minnet om sin plass, det finnes faktisk noe utenfor det som fyller ens eget liv.

Et mangfold av ekskursjoner har klubben organisert. En god del teater og konserter av forskjellige slag, omvisning på Rikshospitalet da det var helt nytt, Akershus festning, Holmsbu, Bymuseet, Observatoriet som UiO har midt i Oslo (i Observatoriegaten selvfølgelig), båtturer bare for å nevne noen få.

Spørrerunden etter foredraget er minst like interessant som foredraget selv. Det gir jo ikke bare en mulighet til å utdype eller oppklare, like interessant er det å høre hva de andre medlemmene spør om. Det reflekterer jo også en ny innsikt, hva har pirret de andres tanker? Og her er vi kanskje ved kjernen og verdien av gode foredrag, de gir en aha-opplevelse, dette var nytt, nå forstår jeg bedre, dette visste jeg ikke.

Det sier seg selv at vi får aldri bare riktige og endelige svar på alle de problemstillingene foredragene tar opp. (trykk her for mer)

Mange temaer kommer derfor opp gjentatte ganger. Språket blir vi aldri ferdige med her i Norge, U-hjelpen heller ikke, og vi lurer stadig på om velferdsstaten står ved en slags skillevei. Men det reflekterer jo virkeligheten, det er farlig hvis man har funnet alle de riktige svarene. Utfordre gamle sannheter, være på jakt etter ny informasjon ved stadig å stille nye spørsmål og revidere svarene når ny informasjon er tilgjengelig, det er jo selve reisen og utviklingen.

Men, som Einstein sa da studentene hans klaget på at eksamensoppgavene han ga var de samme som han hadde gitt året før: Ja, svarte geniet, men nå har jeg forandret svarene. Det brakte verden videre. Og på samme måte er foredragene på klubbmøtene en viktig kilde til berikelse og inspirasjon for oss alle og klubbmiljøet, og gir oss mer energi og kunnskap til å gjøre enda med godt for andre.

(Knut)

##################################################### #####################################################