Komitéarbeide - for noen positivt, for andre en plage

Author:
Nils (Grøholdt)
Published on:
01.01.1995
Abstract:

Kjell har bedt meg skrive om mine inntrykk fra å arbeide i komitéer, og å reflektere litt omkring temaet.

Content:

Overskriften er med vilje provokatorisk, men ikke mer enn at den etter min oppfatning dekker spennvidden i medlemmenes engasjement i komitéarbeidet. Samtidig er medlemmene hver for seg engasjerte og aktive personer som sikkert vil gjøre en god innsats når de går inn for noe. Med andre ord, i komitéarbeidet har klubben ikke lykkes tilstrekkelig med å formulere oppgaven slik at alle føler interesse.

Kanskje har dette sammenheng med at komitéen ikke er noe medlemmene selv har utviklet. De er en del av en historisk overbygning som på noen felter trenger en modernisering fra tid til annen. Jeg har vært med i tre komitéer, yrkes-, informasjons- og programkomitéene. I yrkeskomitéen hadde jeg en klar følelse av usikkerhet om oppgaven. Vi måtte finne på noe som syntes rimelig fornuftig uten at vi lykkes med å få det tilstrekkelig engasjerende og meningsfylt for alle. For informasjon og program er imidlertidig komitéenes berettigelse mer direkte knyttet til klubbens liv, og oppgavene er meningsfylte og klare nok.

Forsåvidt skulle da informasjonen og program være fylt av medlemmer med engasjement for oppgaven, men det er bare i varierende grad tilfelle. Her tror jeg en vesentlig faktor er litt tilfeldig valg av formenn og medlemmer i de enkelte, og tildels uten at den enkelte har vært med på å velge sin egen komité. Man får i noen grad inntrykk av at dette er en byråkratisk øvelse som bare hører med, uten at man egentlig skal legge så stor vekt på der.

Sentralt for komitéenes innhold er at formannen engasjerer seg og har evnen til å skape et miljø rundt seg. Jeg tror de fleste medlemmene med litt trening har de nødvendige forutsetninger for å gjøre en god formannsjobb, men jeg synes opplegget og treningen fra klubbens side er for svak. Det burde lages en intern, kort instruksjon om hva formannsjobben går ut på, hva som forventes og hvordan jobben kan tilrettelegges. Alle medlemmene bør før eller senere være komitéformann. Der hvor formannsvalget eventuelt er gjort mer for at alle skal ha hatt jobben enn at vedkommende er spesielt egnet, må man ihvertfall sikre at vedkommende er engasjert og får opplæring. I tillegg bør man sikre at der er noen i komitéen som har den nødvendige erfaring fra før.

Medlemmene har sikkert gått inn i Rotary med forskjellige oppfatninger om hva man forventer å få ut av medlemskapet. Den sosiale kontakten, det å yte noe i felleskap og interessante program er sikkert medvirkende årsaker. En ulempe for mange opptatte mennesker er den strikte møtedisiplinen. Komitéarbeidet kan da bli en tilleggsbyrde når man ikke er engasjert i selve arbeidet, men bare er blitt dyttet inn i noe.

Ovenfor er det blitt en del forhåpentligvis konstruktiv kritikk av komitévirksomheten. La meg understreke at samtidig tror jeg komitévirksomheten er en verdifull del av klubblivet. Vi blir bedre kjent med hverandre, og vi kan i et mindre felleskap gjøre noe som gir oss tilhørighet. Min konklusjon blir derfor å anbefale ar klubben jobber mer bevist med å gi alle aktivitetene i klubben et innhold medlemmene har vært med på å utvikle og oppdatere, og ikke bare at det er historiske rutiner. Likeledes at arbeidsmengden tilpasses på forhånd travle mennesker.

Nils Grøholdt

##################################################### #####################################################